Tekst: Flere som har minner fra Raphamn fra 1940- til 1970-årene

Mathias Bergum forteller: Dette er Ragnhild Bergum, tante av Olav Bergum, budeie på setra heime. Bildet er tatt like ved selet, husene på bildet er fra nabosetra, Bekkesetra. Om det var melkeramper på setrene kan jeg ikke huske, men melka ble avkjølt der det var rennende vann, med teppe over melkespannene for å unngå solsmak på melka. Foto: Privat

Trond Østvang:

Vi flytta inn i ei nybygd hytte ved Øvre Raphamnstjønn på slutten av 1950-tallet. Hytta ble satt opp av Einar og Otto Rusten. Da var jeg enda for liten til å gå etter melka, så det var å gå sammen med mor eller far.

Husk å lukke grinda

På begynnelsen av 60-tallet slapp jeg av sted aleine med det blanke melkespannet, på den steinete stien mellom hytta og Rustsetra.

To bekker måtte jeg passere, men ingen hytter. Det var ikke mange hytter på Raphamn på den tida. Gjennom grinda nederst i kvea – med klar beskjed hjemmefra om at jeg måtte huske å lukke grinda godt.

Melka for hånd

På setra var det Thea som rådde, hun het Rusten den gang. Ofte var ikke melkinga ferdig. Thea satt på en liten krakk i fjøset og melka hver ku for hånd. Melka ble satt i bekken for kjøling.

Etter at dyra var sluppet til fjells, måtte fjøsen rengjøres. Møkka ble skuffet ut gjennom ei luke på endeveggen. Til slutt fikk gulvet et lag med sagspon. Etter arbeid var det frokost i seterbua, før turen gikk hjem med fersk melk.

Noen ganger var også far til Gustav Rusten, Gudbrand, på besøk. Gudbrand var gammel, i alle fall i mine øyne. Han var så gammel at han gjerda med votter midt på sommeren.

Hver lørdag ble gulvet i seterbua vaska, og gulvet strødd med einerkvister. Theas vafler var jo også kjent!

Liten gutt med stort melkespann

Det kom ei ny budeie på Rustsetra, Klara. Hun ble min nye venninne. Liten gutt med stort melkespann kom til setra hver morgen.

Klara tok vel imot, lot meg prøve melking for hånd. Også ysta hun! Brun ost i store panner. Myse var kjempegodt, det ble vel laga smør også.

Minnene sitter godt i

Nå er seterlivet på Raphamn borte. Kuene, sauene, hestene. Borte er de som drev på Rustsetra.  Borte er også Ellen og Johannes på den andre Rustsetra. Ellen hadde den beste rømma, og ikke minst tjuke. Det var en slags pultost.

Selv har jeg ikke vært på Raphamn på mange år nå, men minnene fra oppveksten der sitter godt i – ikke minst fra livet rundt setrene.

Toril Grimsvang Kjøllesdal:

Jeg har tilbrakt hele min barndoms oppvekst på Raphamn, og da var det seterlivet og ikke hyttelivet som dominerte. Vår hytte ble bygget i 1958, men også før det var jeg på hytte på Raphamn (Hansbu nederst på Ulmokveen). Jeg var mye på setrene, både på Bolongssetra hvor vi hentet mjølk og på Bergumsetra hvor Marie var budeie. Marie lærte meg å kinne smør i langkinne og å dra separatoren som skilte fløten fra mjølka. Jeg var også med å lokke ut kyra om morgenen og sette dem på båsen før mjølking om kvelden.

Hos Sina og Inga på Bolongsetra var jeg reservebudeie. Jeg lærte å mjølke, yste raudost og fyre opp ystegryta i kokhuset. Etter hvert ble Sina og Inga dårlig til beins og da måtte «ho Toril gå etter kyrom». De hadde lagt seg ned langt inni Fjellmillom fordi de løp etter sopp og var «høstbærere». (Kyr som skal kalve om høsten). Derfor var de kalvetunge og orket ikke gå hjem av seg selv. Da gikk jeg og fant dem, lokket på dem og fulgte bølingen hjem til fjøset.

Jeg var også med på å skure gulvet i selet og strø frisk einer på når det ble helg. Jeg lærte masse av de gamle budeiene som jeg har gode minner fra og har hatt stor nytte av senere i livet. Det var svært nyttig for en byjente som ble landbruksadvokat og ha med seg erfaring fra seterlivet!

Mari-Anna Naarstad:

Bestemor Marit Brånå fra Heidal og mor til mor var budeie på Bolongen. Jeg husker ikke om det var en eller to somre, men jeg husker at mor og jeg besøkte henne og overnattet en natt. Jeg husker godt den gode lukten av einerkvister strødd over golvet når du kom inn. Når du kjente den lukten visste du at du var kommet til sæters.

Ellers hadde vi med oss mine svigerforeldre fra Tyskland og kjøpte rømme og melk og fløte hos Thea, og det var en stor opplevelse for mine svigerforeldre. Vi handlet også på andre sætre på Raphamn. Jeg har mange minner fra Raphamn selv om vi hadde hytte på Mysusæter.

Mathias Bergum:

Før vegen kom vart nok mesteparten av melka brukt til å lage flere ostetyper, smør og til folk er som kom innom og kjøpte både melk, rømme og fløte. Vi hadde litt av hvert i Aurbua. Etter at det vart veg til Raphamn, ble det slutt på denne virksomheten. På Rustsetrene regjerte budeiene Thea og Ellen, på Bolongsetre var det Sina og Inga og på Bergumseter´n var det Maria, datter til Ragnhild, på bildet øverst.

Melkekjøringa ned til ysteriet vart utført av hver enkelt som hadde melk til overs. Eg hadde en personbil, så eg tok ut baksetet og lempa melkespann inn, og frakta så ned melka på den måten. Det er mye jeg husker fra den tiden, men mest før det ble bilveg. Da det ble bygd bilveg til seterstulene, slutta mange av dei som drev aktiv seterdrift med denne måten å drifte på. Utviklingen ble slik, at det ble et underskuddsforetagende å holde dette gående.

Sjøl hentet jeg melk med lastebil fra setrene på Øvre og Nedre Kringsetra og inn til Blomsetra. Den gangen var det fra Nordre Einangen, Endrestad, Bekken,Tullut, Runningen og Haresten. Siste melka fra disse setrene, mener jeg ble henta rundt 1964. Jeg husker godt nesten alle turene da jeg hentet melka på melkeramper den gangen.

Ellen Tangerud:

Jeg har fine minner fra vi gikk ned til Rustsetra for å kjøpe melk i spann av Thea, på begynnelsen av 1970-tallet. Melkespannene var vasket og hang ute til tørk. Vi fikk servert kaffe og kaker, hun var ei gjestfri budeie. Det er ei trivelig tid å tenke tilbake på, med kuer, sauer og noen hester som gikk rundt hyttene på Raphamn.

Kårstein Eidem Løvaas:

Jeg har ruslet rundt med eget spann og kjøpt melk både på Bergumsætra og hos Thea på Rustsætra. Hun hadde melken i spann stående kaldt i bekken nedenfor kvea.

Jeg fikk også prøve separatoren på Bergumsætra, og ikke minst melke med melkemaskin drevet av aggregat. Jeg har også hesjet både hos Bergum og på Bolongen. På sistnevnte fikk vi vassgraut i pausen.

Toril Grimsvang Kjøllesdal:

Det var ikke bilvei til Raphamn før i 1958, så før det ble all melk anvendt på setra. Men jeg mener bestemt at de satte mjølkespann på rampe, og at de ble hentet med bil noen år etter at det ble bilvei. Det skjedde både på Bollungsetra og Bergumsetra og innerst på Raphamn, ved Rustsetra.

Det er mulig mjølkespannene ble satt i avkjøling ved dammer ved veien og at mjølkebilen hentet dem der. Det var i alle fall en slik dam i svingen før du kom til Rustsetra til Gustav Rusten hvor Thea var budeie.

Restene av Garden seter på Nedre Raphamn

Dette bildet fra rundt 1958 er fra Garden seter på Raphamn. Foto: Privat

Raphamn seter

Raphamn seter, ukjent år. Foto: Privat