Tekst og foto: Carl S. Solberg, tidligere redaktør av Raphamnposten

(Utdrag fra Raphamn-posten nr. 13 – 1991)

I boka ”Rondane” forteller Edvard K. Barth om 43 fangsgroper på rekke og rad fra Spranget på Mysuseter og 1600 meter sørvestover langs østsiden av elva Ula. I Pungdalen ligger det fire, fem gamle reinsdyrgraver. Det er en slik Egil Nårstad fant i Svinslåberget – en uregistrert reinsdyrgrav som setter Raphamn på kartet over eldgammel jakthistorie i Rondane.

Forbi Klufttjønn med utsikt til Pungdalen

En varm augustdag la vi i vei sammen med Egil Nårstad – forbi Åbbortjønn, langs turstien til idylliske Klufttjønn og nordover inn i Svinslåberget (1128 moh) med vakker utsikt ned mot Pungdalen.

1991: Egil Nårstad viser fra reinsdyrsgrava i Svinslåberget.

Og der lå dyregrava – tæret av vær og vind, men med en atmosfære av mystisk, gammel jakthistorie. Dyregravene ble bygd i ett med naturen og er vanskelig å oppdage.

Egil Nårstad fortalte at det var tåke da han fant reinsdyrgrava, slikt vær i fjellet da du må se deg for hvor du tråkker. Grava var dekket av mose og kvist, men de øverste steinhellene var synlige.

Mange dagsverk gikk med

En fallgrav for rein skulle være 2 meter lang, 2 meter dyp og 0,7 meter bred innvending, med 60 cm. tykke vegger av glatte steinheller uten framspring. Det forteller Øystein Mølmen i sin bok ”Jakt- og fangstkulturen i Skjåk og Finndalsfjellet”.

Disse målene passer godt på dyregrava i Svinslåberget.

For å styre reinen i riktig retning, ble det bygd 20-40 cm. høye steinmurer diagonalt ut fra hjørnene på grava. Nårstad fant ikke slike ledegjerder i Svinslåberget.

Det måtte være et blodslit å bygge slike dyregraver i gammel tid med primitive redskaper, skriver Øystein Mølmen. Man regner med at 20-25 dagsverk gikk med for å bygge en reinsdyrgrav som den i Raphamnsfjellet.

På mammutens tid

– Det er naturlig at villreinens trekkvei gikk fra Pungdalen og over Svinslåberget, mente Egil Nårstad. – Det bør finnes flere dyregraver i området, men til tross for mye leting, har jeg ikke oppdaget flere.

Hvor gammel er fallgrava i Raphamnsfjellet?

Det er et vanskelig spørsmål å besvare. Reinsdyr kan ha streifet omkring

i Rondane for 40 000-50 000 år siden, skriver dr. philos. Edvard K. Barth i sin bok. På den tiden levde det mammuter i Norge. Fangstfolk i høyfjellet begynte å gjøre seg nytte av villrein for omkring 10 000 år siden. Og funn viser at dyregraver var i bruk her i landet for 4000-5000 år siden.

Øverst ved Bergetjønn

I Raphamn-posten fra 1991 het det:

Egil Nårstad er en erfaren jeger og fjellmann som er lommekjent i Raphamns-fjellet – endog med ”egen” fjellvegg i Svinslåberget, hvor han trener i fjellklatring. Hver høst gjennom 40 år har han vært på reinsdyrjakt.

Nårstad-hytta ligger idyllisk til ved Bergetjønn på Raphamn i 1991. 

I 1957 tok han seg ut tomt på Ivar Slettens grunn på Raphamn og bygde den øverste hytta i skaret ved Bergetjønn, vest for Holtjønnpiggen.

– Uten vei i fjellet var det en slitsom jobb den gang, sier Nårstad. Han leide hest til det tyngste og bar opp det meste.