Bilveiene til Raphamn

 

Av Carl S. Solberg, tidligere redaktør av Raphamn-posten

Raphamn-posten hadde flere artikler om veiene våre, blant annet disse:

 

Ikke enighet om veibom på Raphamnsvegen

Raphamnsvegens historie kan sporet tilbake til 1947, da det første initiativet ble tatt for å bygge en privat vei fra Otta til Rustengårdene. Den 3. mai dette året ledet Paul Rusten et møte på kommunehuset i Otta for interesserte oppsittere til en framtidig vei Otta-Rusten-Kringseter og Raphamn.

På årsmøtet i 1952 ble Paul Rusten valgt som første formann i veistyret.

I 1955 overtok Johannes Rusten som formann, og i styreprotokollen het det:

”De hytteeiere som ikke vil være med på finansieringen av veivedlikehold, vil bli utestengt fra å bruke veien i framtiden”.

 

Sommervei i 1956

Det lå mange års slit og strev fra grunneierne bak veianlegget til Raphamn, fortalte Jakob Bergum til ”Raphamn-posten” (1991). Han var styreformann i Raphamnsvegen i 25 år. De økonomiske midlene var begrenset, og styret var avhengig av offentlige tilskudd for å få utrettet noe som monnet.

Da Per Hølmo (faren) var styreformann i 1956, ble det mulig å kjøre til Raphamn på sommerstid. Det ble bestemt at veien skulle bygges fram til Rustensetrene, med sidevei til grustaket ved Klevmellomteigen (krysset med Rondaneveien). Fire grunneiere nektet å godta utgiftsfordelingen, og Landbruksdepartementets juridiske konsulent måtte bidra til å forlike partene.


Ny Rondanevei

I protokollen fra 1960 het det at ”styret ser det som nær umulig å klare det fremtidige veivedlikeholdet”. Men så i 1962 ble det kjent at NSB ønsket å bygge et hotell på Raphamn, og kommunen sa seg villig til å bidra til at anleggsarbeidet ble gjort ferdig året etter. Dermed kunne veistyret overlevere veien Otta-Klevmellomteigen til Sel kommune for ombygging til fylkesvei.

I 1964-1965 ble veien brøytet som helårsvei.

I et styremøte i 1969 var det enighet om at man måtte sette opp en selvbetjeningsbom for å dekke veivedlikeholdet, selv om dette var uønsket av et flertall grunneiere og hytteeiere. Jernbanehotellet ble innviet i 1967, og redningen var at hotellet gikk inn som ressurssterk andelseier i Raphamns-vegen.


Felles livsnerve

Veistyrets arbeid har siden gått greit – med enkelte unntak. I 1972 var det vanskelig å få inn veiavgiften fra Otta Hotell, som kjørte sine gjester opp til skiheisen og lunsjhytta (Rondebu). Veistyret godkjente prøvedrift med buss til Raphamn påsken 1973.

I perioden 1980-1985 oppsto det en tillitskrise i samarbeidet med NSB-hotellet. Veiavgiften ble ikke innbetalt, og bestyreren godkjente ikke avtalen om vedlikeholdsplikt. Veistyret måtte søke jurisk hjelp for å få tvisten løst.