Send ditt gullkorn fra hytteboka til redaktøren.

Se det nyeste bidraget ved å trykke her.

Raphamn seter (Bergumsetra)

Gjesteboka på Raphamn seter rommer mye verdifull lokalhistorie fra ”dei mange fjellvandrere som har fari her forbi”, ifølgeTora Bergum.

En av dem som skal ha skrevet i gjesteboka er forfatteren Olav Aukrust:

”Mjukar enn myrull som voggar i vind
langt inni fjell,
er minni som sviv gjennom mannasinn
ein skybleik og blåsande kveld.”
 

I 1950 skrev Algot og Ivar Bergum:

”Farvell, du deilige Rabbhamn,
du er som en blomst for meg.
Men nu er det slutt på den deilige tid,
da jeg fikk skue din herlige drakt
med åsar, moar, berg og lyng
og fuglar som i furua syng.”

Magnus Øien skrev i august 1950 at han fant 30 liter molter i Raphamnsfjellet.

I påsken 1967 prøvkjørte Hilda og Ola den nye skiheisen nedenfor hotellet.

Takk til Carl S. Solberg,  tidligere redaktør av Raphamnposten og leder av vellet, for dette bidraget.

Trollhaugen, Bakkes hytte ved Nedre Lorttjønn

Per Bakke:
Per Bakke skrev i den første hytteboka for Trollhaugen, at man skal forlate hytta som da man kom, illustrert med denne historien som hans far, Johan Bakke, ofte hadde fortalt (skal vistnok være sann):

"To jegere, kom etter en slitsom jaktdag, fram til ei hytte i kveldingen. De låste opp og gikk inn; men oppunder taket hang det en mann – død. De ble jo forferdet med det samme, men etter en del prat fram og tilbake fant de ut at de fikk løfte han ned, og de satte han utenfor døra.

Karene tente opp og de spiste seg gode og mette og praten gikk til de slitne og fornøyde krøp til sengs, og de sov til den neste dag. De gjorde seg klare til å gå, men hva skulle de gjøre med mannen? Jo, sa den ene, du vet hytta skal være slik når en går som når en kom, og dermed hengte de karen på plass igjen, låste og gikk."

Knut Ulvolden:
Midtsommer
"Vi møttes på Trollhaugen en sen sommerkveld
og selskap vi hadde til sene kveld

Øl og pølse, vin og sang
og natten vart ikkje særleg lang

Vi våknet tidlig og vendte hodet mot øst,
og solen var der, det var en trøst."

Her er de plass til flere bidrag:

Trollhaugen, Raphamnvegen 200

Av Per Erling Bakke  28. juli 2014:

Da vi kom her i 1961 var det seterveg hvor en kunne kjøre bil, men bare i sommerhalvåret.

Vatn bar vi fra nede i dalsøkket ned for hytta hvor vi hadde en liten brønn sammen med hyttenabo Korsvold. Vinterstid og i påsken drog vi vannkannene på en gammel pulk hvor vi fikk vatn fra bekken nedunder setra til Midtre Rusten. Øksa måtte vi ha med og – for å hogge vasshull, før vi kunne begynne å øse.

Dermed fikk vi (jeg) en liten trimtur før dagens skitur. OK så lenge en var noenlunde ung!

Etter at vi fikk oss bil tok vi med oss drikkevatnet fra heime.

Tilberedning av middag, kaffekoking og varming av vatn foregikk på vedkomfyren på kjøkkenet. Komfyren hadde ringer som en tok av og dermed fikk en flamme under kjelene, steikepanna og kaffekjelen. Og for å koke kaffe måtte en først male kaffebønnene på kaffekverna.

Og den røde kaffekverna er tatt vare på. Den finner du på kjøkkenveggen!

Vedkomfyren hadde også rom for steking. Den trekte godt og sørget også for å varme opp både kjøkkenet og soverommet som hadde fire køyesenger. I peisestua var det som nå, en liten vedovn og peis. Belysningen var parafinlamper og talglys. Idyllisk!

Og så var det en liten vedskåle med utedo – da som nå! Utedassens Venner er minkende, men her på Trollhaugen har vi holdt stand.

Hva som måtte skje heretter, har ikke jeg noe med!

Trollhaugen 28. juli 2014

Med nostalgisk hilsen fra

Per (84)