Til Raphamn Vels 40-årsjubileum – påsken 2019, av tidl. formann Carl S. Solberg

Hvor skinner vel sola

så godt her på jorda

som oppå vårt herlige feriefjell?

Raphamn er blitt som en koloni der bymann og bonde har lik verdi.

Slik sang vi på årsmøtet for 30 år siden i ”Raphamn-sangen”.

Men hvordan startet det hele?

I 1956 ble det bygd vei fra Rusten gård til Raphamn. Gustav Rusten fortalte til ”Raphamn-posten” at det kostet én krone pr. meter å bygge veien fra Bolongen seter inn til Rustseter. På 1960-tallet var veien ganske gjengrodd, det var langt mellom stabbesteinene, og vi måtte rygge med lastebilen for å komme rundt i svingene. Gjennom 25 år var årsmøtet i Raphamnvegen det eneste felles interesseforum for alle på Raphamn.

I 1962 behandle veistyret for første gang en henvendelse fra Sel formannskap om at NSB ønsket å bygge et hotell på Raphamn. Og i 1967 åpnet Rapham Høyfjellshotell sine dører, dermed bedret også veistandarden seg. Bestyrer Turid Stubbrud fortalte til ”Raphamn-posten” at hotellet i 1988 hadde over 20.000 gjestedøgn.

Så kom hyttestrømmen

Spørsmålet om å få i gang en velforening ble luftet allerede i 1971 på et årsmøte i Raphamnvegen. Men det gikk seks år før en valgt komité bestående av Einar Rusten, Dan Kildal og Gunnar Kjelshus dro i gang det hele.

Det formelle vedtaket om å stifte Raphamn Vel ble gjort på årsmøtet i Raphamnvegen 20. mars 1978 – med Ola Bergum som første formann.

Hyttestrøm og søppeltømming ble det nye styrets fremste arbeidsoppgaver. Og preparering av skiløypene ble gjort med snøscooter. I 1991 skaffet selskapet Mysuseter og Raphamn Skiløyper seg en løypepreparerings-maskin for 450.000 kroner.

Årsmøtet i velforeningen – med etterfølgende festmiddag – ble et populært treffsted for setereiere og hyttefolk. Diskusjonen gikk høyt i 1989 om hvor høyfjellshotellet skulle ta drikevann fra. ” Én ting er sikkert: Du bør du lese Fadervår over vannet du tar i Bergetjernbekken!” sa Karl Korsvoll.

Avholdte trollkjerringer

Velstyret og Sel kommunestyre reddet Raphamn-navnet i 1993 (Statens navnekonsulenter ville kalle vårt feriefjell for ”Rapam”).

Og velforeningen holdt seg med egen avis i 7 år, den ble etterspurt. En svett hobbysnekker vi ofte traff på Gamlevegen (daværende kringkastingssjef Bjarmar Gjerde), spurte stadig: ”Når kommer et nytt nummer av Raphamn-posten?”

Ikke bare påskekjerringa i Rundhaugen, men også ”trollkjerringer” har vært populære på Raphamn – nemlig Gudrun Grimsvang og Thea Werner Henriksen. I 1992 ble ”Raphamn-trollet” innstiftet som en kunsterisk påskjønnelse for hverdagsinnsats for Raphamns ve og vel. Også Jakob Bergum og Carl S. Solberg er blitt tildelt statuetten.

Raphamn – det er kultur, det

Velforeningen har gjennom 40 år bidratt til godt samhold for bygdefolk og hytteeiere. Vi har ikke bare storslått natur og trivelige naboer å glede oss over – Raphamn er også kultur.

En vårdag på Rondeslottet Høyfjellshotell traff jeg den svenske forfatteren Jan Guillou. – Den beste historiske researchen får jeg i Sigrid Undsets forfatterskap fra disse fjelltraktene, fortalte han. Og vi ser for oss Undset sitte i tårnet på Notre Dame i Paris og drømme seg hjem til vårt feriefjell: ”… bakom der ser vi litt av Rondeslottet. Det blanke vandet i syd er Furusjøen, og Jetta tversover dalen hilser vi hjemlig fortrolig.”

Vi har hatt peisvarme på Raphamn seter siden 1753, på Rusthø søker turister til 350 år gamle kobbergruver, og eldgammel jakthistorie og reinsdyrgraver kan Egil Nårstad fortelle om fra Svinslåberget. Dessuten har folk hygget seg rundt Olsokbålet ved Nedre Raphamntjern i over 30 år i regi av Marit Bergum Hosarøygard.

En sommerdag i 1996 ble Knut Eidem og jeg enige over en kaffekopp: ”Vi må ta vare på historien om de 13 setrene på Raphamn.” Resultatet ble presentert to år senere i heftet ”Sætrin på Raphamn gjennom 250 år”.

Alt dette kan vi feire ved 40-årsjubileet – med Raphamn i våre hjerter….